dysplasi



Dysplasi refererer til unormal vekst eller utvikling av celler i vev eller organer. Det er et begrep som brukes i patologi for å beskrive celler som ser unormale ut under et mikroskop, men som ikke er kreftfremkallende. Disse unormale cellene kan være et tegn på tidlige endringer som kan føre til kreft, men dysplasi i seg selv er ikke kreft. Det indikerer en uordnet, men ikke-kreftfremkallende cellevekst, hvor cellene ennå ikke har invadert nærliggende vev eller spredt seg til andre deler av kroppen.

Hva forårsaker dysplasi?

Dysplasi er forårsaket av endringer i genene til cellene, som kan utløses av ulike faktorer, bl.a. kronisk betennelse, langvarig hormonstimulering, infeksjon med virus som f.eks human papillomavirus (HPV), eller eksponering for skadelige stoffer som tobakksrøyk eller ultrafiolett lys. Disse genetiske endringene påvirker hvordan celler vokser, deler seg og organiserer seg, noe som fører til unormalt utseende av celler.

Dysplasi og grad

Patologer bruker forskjellige systemer for å dele dysplasi inn i kategorier kalt karakterer. Det vanligste systemet bruker to karakterer – lav karakter og høy karakter. I noen deler av kroppen er dysplasi delt inn i tre grader - mild, moderat og alvorlig. Lav grad eller mild dysplasi betyr at cellene er bare litt unormale, mens høy grad eller moderat til alvorlig dysplasi indikerer at cellene er svært unormale og ligner mer på kreftceller.

Graden av dysplasi er viktig fordi den hjelper leger å vurdere hvor alvorlig tilstanden er og bestemme den beste behandlingsplanen. Graderingen reflekterer hvor mye cellene har endret seg fra sin normale, sunne tilstand. Her er grunnen til at karakteren er viktig:

  1. Risiko for å utvikle seg til kreft: Jo høyere grad av dysplasi, desto større er risikoen for at disse unormale cellene til slutt kan forvandles til kreft. Høy grad eller alvorlig dysplasi er nærmere kreft på cellulært nivå og regnes noen ganger som en precancerøs tilstand, noe som betyr at den har større sannsynlighet for å bli kreft hvis den ikke behandles.
  2. Behandlingsbeslutninger: Graden av dysplasi kan påvirke typen behandling en lege anbefaler. Lavgradig eller mild dysplasi krever kanskje bare regelmessig overvåking for å se om den utvikler seg, mens høygradig eller alvorlig dysplasi kan trenge mer aggressiv behandling, for eksempel kirurgi eller andre inngrep, for å fjerne de unormale cellene og redusere risikoen for kreft.
  3. Overvåking og oppfølging: Å kjenne graden av dysplasi hjelper med å planlegge hvor nøye en person må overvåkes. For eksempel kan en person med lav grad eller mild dysplasi trenge sjeldnere oppfølgingstester sammenlignet med noen med høy grad eller alvorlig dysplasi, som kan trenge mer regelmessige kontroller for å sikre at tilstanden ikke forverres.

Om denne artikkelen

Leger skrev denne artikkelen for å hjelpe deg med å lese og forstå patologirapporten din. Kontakt med spørsmål om denne artikkelen eller din patologirapport. Lese denne artikkelen for en mer generell innføring i delene av en typisk patologirapport.

Andre nyttige ressurser

Atlas for patologi
A+ A A-